Linje etter linje ble påbegynt videregående skole, men Sanel trivdes ikke og sluttet. Møtet med veilederen som så styrkene hans ble redningen. 

– Jeg følte meg mislykket og så ikke for meg en god fremtid, sier han.

Kameratene valgte å satse på praktisk og yrkesrettet utdannelse etter ungdomsskolen. Sanel likte biler og fulgte etter. Han startet på mekaniske fag, men sluttet, for så å gå løs på noe nytt. Tre år etter hverandre skiftet han retning, i håp om å finne ”sin” vei, men uten å fullføre.

– Jeg diltet etter og tenkte ikke så mye over hvem jeg er og hva jeg er god til. At jeg var en praktisk type, gikk jeg bare ut fra på grunn av bilinteressen, sier han.

Når du ikke klarer å fullføre det du begynte på, får du ikke gode tilbakemeldinger fra foreldre og andre, og du blir frustrert og misfornøyd. Det negative blir som en spiral, som drar deg ned — og du mister troen. Han hadde det veldig vanskelig en lang stund , så vanskelig at han mest av alt ville gi opp.

– Gjennom et rekrutteringsselskap som samarbeider med NAV tok jeg en test, og det som kom frem der, overrasket meg ganske mye. Jeg fikk vite at jeg hadde en sosial profl, og at jeg derfor bør jobbe med mennesker. Det praktiske hadde bare et lite utslag, forteller Sanel. Testen han snakker om er vip24 et veiledningsverktøy, som kartlegger interesser, personlighet og verdier.

Sammen med rådgiverne gikk han gjennom anbefalte yrker i yrkesguiden, og mens de snakket seg gjennom mulighetene, kom det frem at han likte å være sammen med nevøer og nieser og lett fikk kontakt med barn. ”Kunne en prøveperiode i en barnehage vær noe for deg?”, ble han spurt. Han sa ja, men stilte som betingelse at han  fikk en prøveperiode på et par dager før han ga et endelig svar.

– Det absurde er at jeg også har slitt litt med sosial angst, så at jeg skulle havne i en barnehage med mange barn og  andre voksne rundt meg — og trives med det, hadde jeg ikke trodd. Men nå har jeg hatt praksisplass i  flere måneder og har det veldig  fint. Hver morgen gleder jeg meg til å gå på jobb, sier Sanel.

Alle i barnehagen skryter av ham, og foreldrene hans er stolte av ham fordi han står på og gjør en innsats, hvilket føles veldig godt. Selv føler han at han får mye tilbake av å jobbe med barn. Den spiralen som dro ham ned, er blitt til en spiral som drar ham opp. Han merker at hans trivsel er selvforsterkende.

– Dagene går så fort når jeg er i barnehagen og tar vare på barna. Jeg ser nå selv at jeg helt fra starten av burde ha forstått at det er med mennesker jeg skal jobbe, for da trives jeg og har det bra. Jeg vet at mange unge er i samme situasjon som meg. De velger ut fra hva andre velger og tenker ikke over hvem de er og når og hvor de trives best. Alle unge hadde hatt godt av å få den testen jeg tok. Gjennom den lærte jeg å forstå og se meg selv bedre, sier han.

Når han tenker tilbake, ser han at han alltid har vært den de andre har kommet til når de har det vanskelig, og han har likt å gi råd og veilede. Nå tenker han på å ta fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider.

– Jeg har en kamerat som jobber med vanskeligstilt ungdom og det høres  fint og spennende. Jeg er ikke lei meg lenger og ser fremover, forsikrer han.

Skrevet av journalist, Siri Walen Simensen.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail
Comments are closed.