Svært mange doktorgradsstudenter mangler en karriereplan i følge en artikkel på Forskerforum. Kan det i verste fall føre til at graden går til spille?

I en artikkel publisert på Forskerforum 24. mai vises det til en spørreundersøkelse som er gjennomført blant doktorgradsstipendiater og postdoktorer ved Universitet i Bergen. Det kommer det frem at at 73 % av stipendiatene mangler en karriereplan.

Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med at universitetet skal innføre prinsippene i ”Charter & Code” som er vedtatt av EU for å styrke forskningskvalitet, fremme forskernes karriere og gjøre forskningsmiljøene mer konkurransedyktige.

Undersøkelsen viser at det er store sprik mellom hva stipendiatene ønsker og hva de blir tilbudt av karriereveiledning.

Kun 26 prosent av respondentene mener instituttet eller fakultetet deres legger til rette for deres karriereutvikling utenfor akademia.

– Jeg tror mye av årsaken er at veilederne mangler erfaring fra næringslivet og verktøy som kan guide stipendiatene i riktig retning, sier Christine Dahle som er seniorrådgiver i CXS Nordic.

– Finn ut hva som motiverer deg

Unversitetet i Bergen er ikke alene om å score lavt på spørsmål om karriereveiledning. I en undersøkelse gjennomført at NIFU i fjor svarte åtte av ti doktorgradsstudenter at de ikke hadde fått veiledning om karriere i løpet av tilsettelsen sin.

– En doktorgradsutdanning er både tid og ressurskrevende. Hvis man starter på en grad uten å være sikker på egne styrker og motivasjonsfaktorer, er det fort å miste retning. I verste fall kan graden gå til spille ved at man ikke får brukt den videre i karrieren, sier Dahle.

Hun peker på at stipendiatene kan ha veldig ulik personlighet selv om de deler interessen for fag og akademia og at det i stor grad påvirker karrierevalg.

– Noen er opptatt av detaljer og sekvensielle prosedyrer og passer i stillinger der man kan jobbe fokusert og detaljert med en nisje i et fagområde over tid. Andre liker å se sitt forskningsområde i en større sammenheng og lete etter korrelasjoner med andre fagområder.

Dahle mener veilederne ved universitetene i større grad bør se på stipendiatens personlighet når de skal gi råd om videre karriereløp.

– Noen vil jobbe alene og fokusert, mens andre vil lede team mot en felles innsats. Ved å kartlegge personlighet vil det være mye enklere å stake seg ut en karrierevei tilpasset hver enkelt.

Christine har en klar oppfordring til studenter som lurer på om de er på rett vei.

– Bruk tid på å finne ut hva som motiverer deg og hva som driver deg fremover. Det er ingen vits å kaste bort flere år av livet på en doktorgrad hvis du ikke er sikker på retningen.

Vanskelig å stille de rette spørsmålene

Det kan være en utfordring både for veiledere og studenter stille de rette spørsmålene hvis man ikke har noe som understøtter.

I mai lanserte DNB en digital karriereveileder hvor du gjennom refleksjonsverktøyet vip24 kan finne ut mer om hva som motiverer deg, hva du interesserer deg for og hvilke styrker du har. Målsetningen er ikke å gi en fasit, men å gjøre deg i stand til å reflektere over hvem du er og hva du trives med.

– Jeg tror flere av veilederne på universitetene har mye å lære av det DNB gjør gjennom bruk av vip24, avslutter Dahle.

 

Vil du vite mer om hvordan du kan ta i bruk vip24? Ta kontakt her.

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail
Comments are closed.